fredag 4. april 2008

Alexander Kielland

Alexander Kielland var født i Stavanger 18 februar i 1849 han ble regnet som en av de "fire store" skribentene i Norsk litteratur sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.

Kielland kom fra en velstående familie, de hadde et av de mest velstående husene i hele Stavanger. Som ung gikk han på Stavanger katedralskole. Kielland var en flink elev, men trivdes ikke på skolen. Han utdannet seg til jurist og startet teglverk på Madla i Stavanger. Der fikk han med seg hvor dårlig levekår arbeiderene kunne ha.

I 1879 debuterte han med "Novelletter". Året etter skrev han "Garman and Worse" . Kielland hadde en måte å skrive på hvor der lå mye bakom teksten, og det var veldig fengende. Han skriver på en realistisk, samfunnskritisk måte og skriver om blant annet skolen, kirken, embetsstanden, ekteskapet og klasseskillet. Han skrev også svært kritisk om småbyhykleri, borgeskapets utnyttelse av arbeiderne og kvinneundertrykkelse. Kielland hadde stor tro på kvinners evner og styrke.

Kielland oppnådde mye i livet sitt før sin død 6. April 1906


Karen
"Det var en gang i Krarup kro en pike, som het Karen"
Dette er en novelle av Alexander Kielland som er mye brukt i skolesammenheng.
Kielland skriver her på en autoral beskrivende måte som om han sitter inne på kroen i mørket og varmen. Vi får ingen innblikk i hvordan eller hva personene tenker, men får det uansett med oss bak linjene. Novellen handler om en pike som heter Karen. Hun har et forhold med en gift mann, men får ikke vite at han er gift før til slutt i fortellingen. Da ser hun ingen annen mulighet enn å ta livet av seg selv. Der sies i slutten av fortellinga at hennes kjole er blitt litt for trang, og da sier forfatteren så godt som rett ut at Karen er gravid med barnet til portøren, den gifte mannen.

Karen er en novelle om samfunnets dobbeltmoral. Kvinner er ikke enkelpersoner, men fremstilles som svake og underlagt mannen. Det sies også i novellen at dette gjentar seg, og det kommer dessverre alltid til å gjøre det. Dette får Kielland frem ved å bruke samme setningen både i begynnelsen og i den avsluttende delen av novellen.

"Det var en gang i Krarup kro en pike, som het Karen"

onsdag 2. april 2008

Amnesty International

Amnesty International is a NGO (Non Governmental Organisation). This means that the organisation is not receiving gouvermental foundings for their work.
Their motto is that it is better to light a candle then to curse the darkness.

Amnesty International was founded in 1961 by an British lawyer with the name Peter Benenson. He founded the organisation because of an article he wrote in The Observer about two Portuguese students called "forgotten prisoners" .The article started a letter campain to release the forgotten prisoners in many countries. today the organisation has over 2.2 million members, supporters and subscribers in more then 150 countries. There works more than 400 people at amnesty International secretariat in London. Amnesty works to protect human rights, and they do this by using media attention, direct-appeal campaigns, research and lobbying. They have got years of expirience in doing this now, and it works!

Amnesty International also called Amnesty or AI gets they money from donations, and members.. They do really get through in this world, and you could help them by giving a donation at http://www.amnesty.org/en/how-you-can-help .

Working on it
What other organizations does it cooperate with?
How successful has it been?
What language does it use within its organization?
What language does it use on its website?
Why did you choose to present this particular organization?

Shabana Rehman

"Bergprekenen", eller "kjøttbergprekenen" som Shabana da ville kalle den, er en tekst som gjerne kunne ha fremmet en ny tidsepoke. Denne teksten har noe nytt, noe litt tabu og totalt humoristisk å vise. Med tanke på at skribenten ikke er den vanlige norske skribenten du kunne tenke deg, så blir det et ekstra sterkt inntrykk... Shabana viser her at mennesket ikke lenger trenger å ha, eller har, et forhold til gud på samme måte som før, men kroppen skal være vårt nye tempel og vår nye gud. Shabana har en utrolig egenskap til å blande religion med humor og nymotens tullball, til en tankevekkende tekst om hva vi nå har blitt til.

" For kroppen er blitt merkevare, slik Gud i tidligere tider var Merkevaren."

Synnøve Solbakken

skjer med gammeldansken?